De fleste av oss har jobbet med den klassiske trelagskake-arkitekturen. Hva skjer når man røsker databasen ut og dytter den til siden? Noen temmelig kule greier! Her er videoen fra JavaZone.

“Funksjonell kjerne, imperativt skall”-arkitekturen er et interessant alternativ til den klassiske trelagskaka. Hvordan henger denne greia sammen, egentlig?

Det er lett å bli for defensiv når man tar imot et parameter. Er denne bruker-id-en en streng, som den burde, eller har jeg fått noe annet? Hvordan skal jeg forsvare meg mot alt som kan gå galt?

Vi skal løsrive oss fra en svær monolitt. Planen er å levere langt bedre ved å ikke løpe rett mot mål. Hvordan kan det ha seg?