Kast backlogen din!

Du er akkurat ferdig med en større oppgave, og det er et par timer igjen av arbeidsdagen. Kanskje du kan finne en liten oppgave i backlogen for å runde av?

Etter 10 minutter sitter du med en synkende følelse: Visst har backlogen mange oppgaver, men gjelder prioriteringene fortsatt? Er oppgavene fortsatt relevante? Og hva mente vi egentlig da vi skrev den første oppgaven her?

Her er greia med backloger: De blir aldri tomme. Du kommer aldri til å jobbe deg gjennom dem. Og jo større de blir, jo mindre nytte har du av dem.

Problemet med backlogen

Vi liker å tro at backlogen gir oss oversikt. At vi kan samle alt på ett sted, så vi ikke glemmer noe, men det er en felle. Viktige saker løses ikke fordi de ligger i backloggen. De blir løst fordi de er viktige. Fordi de bobler opp igjen og igjen.

Hva blir da liggende igjen i backlogen?

• Ting vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med.
• Ting som ikke egentlig er så viktige.
• Ting som ingen har tydelig ansvar for.
• Ting som hadde vært fint å få gjort en vakker dag.

Ja, og ting utviklerne ikke egentlig vil gjøre, men som blir lagt der for å please produktlederen, da.

Problemet er at ting som ligger i backlogen blir som forkalkninger. Vi er ikke så flinke til å fjerne dem igjen, de må jo tross alt ha blitt lagt der av en grunn. I tillegg blir sakene sjelden oppdatert med ny innsikt og utvikling av produktet. Det som fremstår som “fint å få gjort på sikt” i dag kan være aktivt ødeleggende for produktet om noen måneder.

En stadig voksende backlog er ofte et symptom på et annet problem: For lite slækk. Produktutvikling er en kontinuerlig prosess som vi skal stå i lenge. Hvis det aldri er rom til å ta unna ting som dukker opp i løpet av uka, så er det kanskje for mye fokus på nye ting og for lite fokus på helheten i produktet.

Fokus

Backlogen spiser av fokuset vårt. Uferdige oppgaver tapper oss for energi, selv når vi ikke aktivt jobber med dem. Cal Newport traff spikeren på hodet:

Han kalte gjøremålslister for “guilt machines”.

Det kan jeg kjenne meg godt igjen i. Når lista blir lang nok så genererer den bare dårlig samvittighet for alt jeg ikke har rukket å ta unna. Selv når jeg kommer innom den for å krysse av noe - som jo skulle vært en liten seier.

Hva skal vi gjøre da?

Ok, vi kaster backlogen. Hva nå? Vel, la meg fortelle hvordan vi organiserer arbeidet på teamet vårt.

Hver uke samles vi foran en fysisk tavle. Der står vi 30-40 minutter og snakker om hvilke mål vi ønsker å oppnå i den kommende uka. Så skriver vi disse målene opp på tavla. Når fredagen kommer samles vi igjen for å snakke litt rundt målene vi satte oss fore, og forhåpentligvis feire alt vi fikk til.

Neste mandag møtes vi igjen og pusser vekk alt på tavla. Også de tingene vi ikke kom i mål med. Hvis de fortsatt er viktige, så skriver vi dem opp på nytt.

Denne tilnærmingen tvinger oss til å prioritere jevnlig, og stadig ta en fot i bakken på om langt-levende saker fortsatt egentlig er så viktige. Den gjør det også lettere å belyse mindre konkrete “todos” enn det som typisk går i en backlog: forankringsaktiviteter, utredning, utforskning, og alt annet som er en del av produktarbeidet.

Vi har naturligvis en langsiktig strategi også - og vi kobler de ukentlige målene våre på den. Å fjerne backlogen hjelper oss også her, fordi en backlog ikke er en strategi. Den er på feil nivå. Det er bare en gjøremålsliste som kanskje, og kanskje ikke, leder oss mot de faktiske målene våre. Så kast backlogen!