Best practice, eller?

I 1984 beskrev Eliyahu Goldratt theory of constraints i den skjønnlitterære boken The Goal. Boken ble en braksuksess og er fortsatt en bestselger på Amazon. Selskapene som har implementert lærdommen fra boken har nærmest uten unntak hatt tilsvarende suksess som Goldratt beskrev.

“Alle” var enige om at The Goal beskriver en bedre måte å drive en fabrikk på, men allikevel fant Goldratt 20 år senere at kun 2% av verdens fabrikker hadde implementert idéene hans. Resten gjorde ting på den gamle måten, som så grundig blir plukket fra hverandre i boka. Hvordan kan det ha seg, og hva sier det oss om “best practice”?

En studie av konformitet

På 50-tallet forsket Solomon Asch på hvordan individer tilpasser seg en gruppe, gjennom forsøkene kjent som the Asch conformity experiments.

I eksperimentene fikk deltakerne presentert to bilder, og skulle svare ut hvilken av linjene A/B/C som hadde samme lengde som linjen til venstre.

Oppgaven i seg selv er enkel nok: det er åpenbart C som er riktig svar. Men hva svarer du hvis du sitter i en gruppe hvor alle andre svarer A?

I eksperimentene ble hver deltaker plassert i en liten gruppe med skuespillere. Skuespillerne svarte alltid først, men ga ikke alltid riktig svar. Asch ønsket å finne ut av om deltakerne ville gå imot strømmen når all de andre i rommet ga et åpenbart feil svar. Ville de stole nok på sin egen bedømming? Ville de våge å si imot?

Funnene er ikke oppløftende. 74% av deltakerne ga samme feil svar som skuespillerne i minst ett av forsøkene. Som forskeren selv sa etterpå: “That intelligent, well-meaning young people are willing to call white black is a matter of concern.”

Best practice, eller?

Hva kan vi trekke ut av dette til vårt virke? Mange valg vi tar informeres helt eller delvis av at mange andre gjør det samme: det er “best practice”, industristandard, eller har flest stjerner på Github. Jo fler som følger etter, jo vanskeligere blir det å gå mot strømmen.

Å gå i ferdig opptråkkede løyper kan føles trygt: ingen får sparken for å velge IBM. Dessverre ignorerer vi ofte kontekst når vi velger etter popularitet. Ja, mange andre gjør dette, men hadde de samme utgangspunkt som oss? Hvem vet. Som regel betyr beste praksis bare at noe er utbredt eller vanlig. Men betyr det at det er best? Eller i det hele tatt bra?

Vi bør øve oss på å snakke om fordeler og ulemper med idéene vi legger frem og teknologiene vi vurderer. “Beste praksis” er ikke et argument, det er bare en popularitetskonkurranse. Husk, noen ganger er det bare 2% som har plukket opp de aller beste idéene – ikke la lav utbredelse stoppe deg fra å ta de rette valgene.