Demoscener

Yeah almost like an artist salon or demo scene jams.
–Anders Murphy om følelsen av god kreativ diskusjon på Clojure-slacken.

Jeg digger følelsen av kreativt fokus. Når jeg legger verden til side og lar meg fordype meg i et problem og en løsning, og alle brikkene jeg trenger ligger foran meg.

Men å bare lage ting for meg selv føles tomt, før eller senere. Hvorfor gjør jeg dette, egentlig? Hvis jeg finner opp verdens kuleste sykkel og bare holder på den i min egen garasje? Er den egentlig så kul da? “Lag et produkt! Stor bedrift, masse brukere, suksess!”, sier kommentarene på Hacker News.

Men er det sant? Det blir ikke umiddelbart mer meningsfullt for meg å skulle lage et produkt som mange har kjøpt og som jeg kan tjene meg rik på. Det gir ikke kreative interaksjoner. Det lar meg ikke holde på kreativt fokus. Tvert imot, det gir meg mindre kreativt fokus.

Jeg sier dette av erfaring, jeg har brukt noen år av livet mitt på å jobbe med en oppstartsbedrift, og salg i selg selv gir ikke den typen kreativt samspill du får med en person du liker å jobbe med.

Ordet “demo” kan brukes kjempebredt og supersmalt. I den brede betydningen er en demo mindre enn en full greie. En demo har også et tema den kommuniserer; den demonstrerer. Demoen bærer en mening.

I den smalere bruken er en demo et lite program som folk har delt med hverandre på Demoscenen. Her demonstrerer demoen hva man kan få til av grafikk, lyd og kunst innenfor begrensede ressurser.

Noen tar demoer lengre enn andre. Anders Murphy har en demo av en milliard sjekkbokser som hele Internett kan trykke på samtidig, og hele sulamitten kjører på en VPS som koster 10 dollar i måneden.

Begrensninger kan gi kreativt fokus. Å omfavne begrensningene og lage en demonstrasjon på det du har gjort kan bidra til en scene der folk sammen finner skaperglede.

Liten med vilje. Tekster som denne er en slags rar demo som i større grad sier (tell) i stedet for å vise (show). Både tekster og demoer kan være små med vilje. Avgrens hvor mye innsats som går inn. Avgrens hvor mye du vil si. Avgrens hvem du skriver til. Det er nok at en håndfull personer er interessert. Jeg vet allerede at jeg kommer til å dele denne teksten med Julian (som liker rare ting om kreativitet), Leif Eric (som liker grafikk), Anders (som faktisk lager demoer som demonstrerer i stedet for begrense seg til blogg-poster med tekst) og Jonas (som lager rare Lua-demoer rett i nettleseren). Det er lov å gjøre demoen liten med vilje. Og det føles ganske bra når demoen gir kreativt fokus og kreativt samspill.

Referanser. Visakan Veerasamy er flink til å finne og samle folk som lager ting. Jessica Kerr ser på teknologibygging som samspill mellom folk (“symmathesy”), og sammenlikner gjerne teknologiteam med musikerne og kunstnerne og poetene som fant opp Opera som kunstform rundt 1580 i Firenze.