Mer intensjonsladd tankearbeid, mindre AI-skvip!
De siste årene har jeg blitt mer sensitiv til alt maset som forsøker å skrape vekk det lille oppmerksomhetsbudsjettet jeg har å råde med. Det er så innmari unødvendig! Kan vi ikke heller se hverandre, ta hverandre seriøst, og ikke minst, ta oss selv seriøst? Jeg er uinteressert i å lese AI-generert skvip. Det er ikke kreativt. Det er ikke på kanten av noen som helst folk sine ferdigheter. Det strekker seg ikke mot noe. Det er bare en gråbrun gjørme av gjennomsnittet av ting, satt sammen uten forståelse av hva som ligger under. Jeg er oppriktig bekymret for at 2020-tallet blir tallet der vi tapte tekstur. Når alt er gjennomsnittlig, blir det glatt. Og oppå den glatte overflaten ligger det noe slimete. Det slimet går vi aktivt inn for å drikke! Eller?
Tekstur og intensjon
Så, vi har tapt? Er det i det hele tatt noe vi kan gjøre? Ja. Ja! Alle kan gjøre noe. Og svaret er det samme som folk som snakker om kreativitet har sagt i en årrekke. DU har en stemme. En stemme som kommer fra deg. En stemme som heier på deg når du er inspirert. En stemme som kjefter på deg når du har gjort en dårlig jobb (noen ganger for strengt, og andre ganger legitimt). Når du hører på denne stemmen, kommer budskapet fra deg. Og vet du hva? Teksten skinner. Fordi den kommer fra et sted. Den er intensjonsladd.
Ta deg selv og andre seriøst
Ordene du bruker er viktige! De endrer verden. De endrer din verden, og de endrer verdenen til menneskene du har rundt deg. Du kan velge å ikke høre på stemmen inni deg, og koble deg fra. Eller du kan høre hva den har å si! Ved å ta stemmen seriøst, oppnår du en dypere dialog med deg selv og folka rundt deg.
Lad stemmen din med intensjon
Intensjonsladde tekster kan være feil som bare rakkern, men de er i alle fall feil på en spennende måte. Det sies at dårlig vitenskap ikke en gang er feil, det er bare vagt. Når budskapet bare er vagt, gir det dårlig diskusjon. Tør å ta feil! Og tør å si hva du mener! Du kan alltid ta feil, sånn er det å være menneske. Men gi deg selv den muligheten og det rommet! Ofte lager de feilene hyggelige, solide relasjoner mellom mennesker. Du merker plutselig at du fikk anerkjennelse for et synspunkt, selv om du bomma på konklusjonen. En venn, kollega eller person i familien fikk noe til felles med deg. Gode menneskelige relasjoner er IKKE glatte, de er ruggete. Fulle av tekstur. Fulle av menneskelighet.
Skriv!
I 2023 savnet jeg faglige diskusjoner på jobb, og startet det som senere skulle bli Mikrobloggeriet. Siden da har motivasjonen for å jobbe med Mikrobloggeriet sakte justert seg. Er det viktig at vi kun snakker om tekniske ting? Egentlig ikke. Så hva er viktig? Jeg føler endelig jeg har truffet på en “misjonssetning”:
Vi utforsker, vi opplever, vi forklarer.
Tekst er et fantastisk verktøy for både utforskning, opplevelse og forklaring. Men verdien av tekst skinner klarest i forklaring. Hvis du klarer å koke ned hva du mente til en tekst, har du intensjonen svart på hvitt. Du har forklart intensjonen din godt.
Jeg ble skikkelig glad da min Mattilsynet-kollega Niklas delte en tekst om at vi trenger ro og fokus i kreaktivt arbeid. Det fylte meg med glede! Jeg vil finne den roen når jeg leser og skriver.
“Men må man være like artikulert som Niklas for å skrive?”
NEI!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Du må skrive for å bli like artikulert som Niklas! Og når du publiserer, blir det ekte. Det letteste trikset for å både skrive og publisere er å holde stålkontroll på omfang:
- Sett av en halvtime
- Skriv om hva du gjør og hva du synes om det
- Publiser.
De fargerike allegoriene kommer senere!
