Lange flate filer

Da jeg skulle lage kodemaker.no for ti år siden hadde jeg nettopp lest og gjenlest boka High Performance Web Sites av Steve Souders. Jeg elsket den boka! Raske nettsider var i høyeste grad min greie. Steve og jeg var bestevenner – i hvert fall inni hodet mitt. Jeg husker at jeg stod på togperrongen. Ti minutter til toget kom? Ned i sekken og opp med boka for å lese litt til (man lagde bøker av døde trær den gangen).

Uansett, det måtte gå fort, det var jeg sikker på. Derfor var jeg fast bestemt på at de nye sidene skulle trykkes opp på forhånd. Alt innholdet i flate filer, servert rett fra disk. Ingen kjørende server. Man sparer mangfoldige millisekunder på sånt.

Jeg brukte juleferien til å lage Stasis, en verktøykasse for å bygge statiske nettsider, slik at arbeidet i januar kunne starte på full sprint. Januar ble ille moro, som vi sier i Fredrikstad. Det ble så bra som jeg hadde drømt. På prodserveren lå all HTML og CSS ferdig trykket opp på disk, servert av NGINX, med Varnish foran.

Takket være Varnish ble filene endatil servert rett fra minnet.

Så ja, nettsidene ble lynraske, men det var noe annet som gikk fort også. Mye fortere, faktisk, enn jeg hadde trodd.

En enklere modell

Har du tenkt på hvor mye tid og mental kapasitet som går med fordi vi må forholde oss til en kjørende serverprosess?

Ikke jeg heller.

I hvert fall ikke før dette prosjektet.

I tillegg til kompilering og byggesteg, så har den kjørende prosessen sin egen runtime, med sine egne avhengigheter, sin egen state, sine egne bugs. Det er asynkrone kall, fra frontend, til frontend-for-backend, til backend, til database. Det må driftes og vedlikeholdes, monitoreres og logges. Exceptions og nedetid. Model, View, Controller. Det er et ræl.

Okay, så er det ofte nødvendig … et nødvendig ræl. Men hva med de gangene vi ikke må ha denne kjørende prosessen? Mange nettsider skal bare presentere informasjon. Med ett kan løsningen være noe dramatisk enklere.

Det var det som overrasket meg den gangen for ti år siden. Uten en server kjørende var det så mange hensyn jeg kunne dumpe, som en bør jeg ikke lenger trengte bære. Min jobb ble mye enklere. Jeg kvernet noe data og spyttet litt HTML ut på en disk. Som et byggesteg. Ferdig.

Ikke rart det gikk fort å lage.

Serverniks

Eller var det servernada?

Uansett, modellen for å få dette på nett ble såre enkel. Den gangen brukte jeg nginx og et filsystem. I nyere tid, enda bedre: Vi lagrer alle filene i en bøtte på S3 / Google Cloud Storage og peker lastbalansereren rett på den.

Det er så lite stress at man kan begynne å le.

Det er dette som er serverless.

Til slutt

Dette er en måte å bygge nettsider vi har hatt stor glede av opp gjennom årene. Her i Team Mat hos Mattilsynet har vi enn så lenge to nettsteder som lages på denne måten: Denne bloggen, og den nye matvaretabellen.no som vi driver og jobber med.

Så ja, jeg tror vi kommer til å skrive mer om statiske sider på denne bloggen fremover. Mistenker at Christian har et og annet å fortelle om Stasis Powerpack, for eksempel.