Dette blir ikke en lang bloggpost, jeg hadde bare lyst til å vise deg noe kult. Jeg skrev tidligere om velkjente parameternavn. Det ble ganske stilig også i møte med routing og forms.

Kode skal først og fremst leses av mennesker, men når importen tar 50 minutter(!) er det kanskje på tide å gjøre litt ytelsesforbedringer. Vi trodde vi visste hva som var treigt, det stemte ikke.

Hjembyen min Fredrikstad er også kjent som Plankebyen, så du kan si at jeg har alle forutsetninger for å forstå tree-seq – funksjonen som lager lange lister av trær.

Automatiserte tester er som regel eksempelbaserte. Men hvordan tester vi kode der en håndfull eksempler ikke er i nærheten av å være dekkende?

Det er overraskende hvor mange muligheter som åpner seg når alt er data, istedenfor objekter eller funksjoner. Her er noen som overrasket meg.

I verktøykassa til Clojure finner vi blant annet makroer – kode som skriver kode. Ikke det første man bør ty til, men de kan by på elegante løsninger. Som de gjorde for oss denne uka.

Det hender at jeg ser på en ukjent funksjon og lurer på “Hva slags data blir sendt inn her?” I et språk som Clojure uten statiske typer, hvordan håndterer jeg den situasjonen?

Å ta i bruk ny teknologi er en reise. Fra at alt er nytt og desorienterende via en slags oversikt, til noen realitetsorienterende feilsituasjoner som minner deg på at det er stadig mer å lære. La meg fortelle deg om et konfigflagg i NATS som nylig ga oss en sånn påminner.

Det slo meg her om dagen at funksjonen first er litt for lett å gripe etter. Den er åpenbart nyttig, men think you a little about! Den blir fort mer trøblete enn man skulle tro ved første øyekast.

Jeg har skrevet mye om hva NATS er og hvordan det funker. Det er på høy tid å si noe om det viktigste: hva skal vi egentlig bruke det til?

Man har ikke mye glede av en database hvis man ikke kan dytte data inn i den. Etter 7 bloggposter i serien er det på tide å ta en titt på Datomic transaksjoner - og hva enn Dead Kennedys har med saken å gjøre.

Det finnes foreløpig ikke noe offisielt NATS-bibliotek for Clojure, så hvordan i huleste får vi parentes-frelste emnebasert meldingsutveksling inn i systemene våre?

Datalog er et logisk spørrespråk som ligger et sted mellom Prolog og SQL, noe som unektelig høres ganske esoterisk ut, men som viser seg å være ganske greit når man har tatt en liten titt på det.

En konkret implementasjon av de fine id-ene jeg skisserte i Datamodellering er også UX-design.

Kjernebiblioteket i Clojure har rikelig med småfunksjoner man ikke ser hver dag. I dag skal vi se på en hendig liten funksjon med et rart navn. Det er tid for juxt.

Datomic flytter oppslag og spørringer til klienten. Det betyr at du ikke trenger sende avgårde en tekststreng til en annen server, men kan grave i dataene der du er. La oss se på et praktisk eksempel.

Kildekoden vår bor i git. Det lar oss svare på når enhver linje ble innført i kodebasen, hvem som sist endret den, og hvorfor. Hadde det ikke vært fint om vi hadde like god kontroll på dataene i produksjonssystemene våre? Med Datomic har vi det.

Å banke en kyllingfilet flat med en kjøttbanker er nøkkelen til en saftig og smakfull suksess på kjøkkenet. Sånn er det med data også: Flate data er bedre enn nøsta data – men hvorfor?

Noen datamengder kan ikke spises i én jafs, men må heller porsjoneres ut i passende mengder. Heldigvis er det lekende lett i Clojure.

Da vi nylig lagde egne sider for hver kommune på den nye smilefjes-siden, tok jeg meg selv i å humre fornøyd gjentatte ganger. Det var en fin dag i selskap med Datomic.

I Clojure kan du sette navnerom på nøkler – en tilsynelatende triviell detalj med store implikasjoner. La oss se litt på hvordan det hjelper oss med datamodellering.

Datomic er en aldeles nydelig database å jobbe med. Vi starter året med en ny serie med smakebiter av denne funksjonelle, funksjonelle databasen. Først ut er datamodellen som ligger i bunn – og eksplosjoner!

Christian og jeg hadde en hyggelig samtale med Vijay og Ray i episode 92 av (defn podcast). Det ble mye prat om Clojure og Emacs, og litt om livet som vaskeekte statsansatte i Mattilsynet.