Parenteser

Dette blir ikke en lang bloggpost, jeg hadde bare lyst til å vise deg noe kult. Jeg skrev tidligere om velkjente parameternavn. Det ble ganske stilig også i møte med routing og forms.

Gjør det enklest mulig. I teknologi, i produkt og i livet for øvrig.

Hvordan får Mattilsynet produktorganisering til å virke?

Hva gir det mening å fokusere på når man starter i en ny jobb? Hva driver Øyvind, Christian og Magnar med fra dag til dag? Jeg deler mine erfaringer fra mine første to uker.

Dokumentasjon er et viktig tillegg til kode for at et system skal ha et langt og fruktbart liv. Men hva skal vi dokumentere?

På hvilket nivå skal man legge sine tester? Hvor mange er nok? Når blir det for mange? Jeg har ikke svar med to streker under, men jeg skrev et par fine integrasjonstester nylig og har noen tanker.

Kode skal først og fremst leses av mennesker, men når importen tar 50 minutter(!) er det kanskje på tide å gjøre litt ytelsesforbedringer. Vi trodde vi visste hva som var treigt, det stemte ikke.

Det er lett å bli for defensiv når man tar imot et parameter. Er denne bruker-id-en en streng, som den burde, eller har jeg fått noe annet? Hvordan skal jeg forsvare meg mot alt som kan gå galt?

Git-historikk kan by på verdifull kontekst som hjelper oss å forstå hvorfor koden vår er som den er. Særlig hvis den består av gode commits. Men hva utgjør en god commit?

Det var så trivelig å få stå på JavaZone og fortelle om den jæskla spennende databasen Datomic, og dens radikalt annerledes tilnærming til dataene dine. Her er videoen!

På årets JavaZone holdt jeg et innlegg om hvordan vi får til å levere kontinuerlig. Fokuset var på de små detaljene. Jeg viste hvordan vi bryter opp arbeidet sånn at vi kan jobbe rett på main og rett i prod, enten vi gjør litt refaktorering eller bygger en helt ny innloggingsløsning.

Hjembyen min Fredrikstad er også kjent som Plankebyen, så du kan si at jeg har alle forutsetninger for å forstå tree-seq – funksjonen som lager lange lister av trær.

Automatiserte tester er som regel eksempelbaserte. Men hvordan tester vi kode der en håndfull eksempler ikke er i nærheten av å være dekkende?

Det er overraskende hvor mange muligheter som åpner seg når alt er data, istedenfor objekter eller funksjoner. Her er noen som overrasket meg.

I verktøykassa til Clojure finner vi blant annet makroer – kode som skriver kode. Ikke det første man bør ty til, men de kan by på elegante løsninger. Som de gjorde for oss denne uka.

Vi skal løsrive oss fra en svær monolitt. Planen er å levere langt bedre ved å ikke løpe rett mot mål. Hvordan kan det ha seg?

Vi søker utvikler til teamet vårt – vil du jobbe med oss?

Alle er enige om at prinsippene Goldratts bok The Goal gir store gevinster. Allikevel fant han 20 år senere at kun 2% hadde implementert idéene fra boka. Hva skjedde?

Det hender at jeg ser på en ukjent funksjon og lurer på “Hva slags data blir sendt inn her?” I et språk som Clojure uten statiske typer, hvordan håndterer jeg den situasjonen?

Å ta i bruk ny teknologi er en reise. Fra at alt er nytt og desorienterende via en slags oversikt, til noen realitetsorienterende feilsituasjoner som minner deg på at det er stadig mer å lære. La meg fortelle deg om et konfigflagg i NATS som nylig ga oss en sånn påminner.

Det slo meg her om dagen at funksjonen first er litt for lett å gripe etter. Den er åpenbart nyttig, men think you a little about! Den blir fort mer trøblete enn man skulle tro ved første øyekast.

Jeg har skrevet mye om hva NATS er og hvordan det funker. Det er på høy tid å si noe om det viktigste: hva skal vi egentlig bruke det til?

Man har ikke mye glede av en database hvis man ikke kan dytte data inn i den. Etter 7 bloggposter i serien er det på tide å ta en titt på Datomic transaksjoner - og hva enn Dead Kennedys har med saken å gjøre.

Det finnes foreløpig ikke noe offisielt NATS-bibliotek for Clojure, så hvordan i huleste får vi parentes-frelste emnebasert meldingsutveksling inn i systemene våre?

Datalog er et logisk spørrespråk som ligger et sted mellom Prolog og SQL, noe som unektelig høres ganske esoterisk ut, men som viser seg å være ganske greit når man har tatt en liten titt på det.

En konkret implementasjon av de fine id-ene jeg skisserte i Datamodellering er også UX-design.

Det er lett å tenke at brukervennlighet er designerne og frontend-folka sitt ansvar, men mange av valgene vi tar i datamodellen og systemarkitekturen påvirker også hvor hyggelig (eller ikke) det blir å bruke systemene vi lager. La oss se litt nærmere på bruk av unike id-er.

Kjernebiblioteket i Clojure har rikelig med småfunksjoner man ikke ser hver dag. I dag skal vi se på en hendig liten funksjon med et rart navn. Det er tid for juxt.

At et meldingssystem også skal kunne fungere som en key/value-database ga ikke så mye mening for meg før jeg forstod hvordan det hang sammen. Så la oss plukke NATS sin key/value store fra hverandre.

JetStream er en bryter som gir NATS persistens. Det åpner opp for en haug med spennende bruksmønstre, så som distribuert arbeidskø (tenk RabbitMQ med flere) og strømming av persistente logger (tenk Kafka). Vi ser på hvordan det funker.

NATS er et meldingssystem med mange bruksmønstre: fra pubsub, arbeidskøer og strømming av persistente logger til key/value og object storage. Alt fra den samme primitiven – emnebasert meldingsutveksling – som vi i dag ser litt nærmere på via PubSub med NATS.

Datomic flytter oppslag og spørringer til klienten. Det betyr at du ikke trenger sende avgårde en tekststreng til en annen server, men kan grave i dataene der du er. La oss se på et praktisk eksempel.

Kildekoden vår bor i git. Det lar oss svare på når enhver linje ble innført i kodebasen, hvem som sist endret den, og hvorfor. Hadde det ikke vært fint om vi hadde like god kontroll på dataene i produksjonssystemene våre? Med Datomic har vi det.

Forleden dag ønsket jeg meg ny funksjonalitet i editoren min. Jeg fikk ikke fullført CSS-klasser så greit som jeg ville – ja, det var nesten på grensa til kronglete. Heldigvis fantes det en løsning.

React og mange andre frontend-rammeverk er bygget på teknologi kjent som “virtual DOM”. I dette innlegget bygger jeg en virtuell DOM fra bunnen av for å forstå hva det egentlig er for noe.

Å banke en kyllingfilet flat med en kjøttbanker er nøkkelen til en saftig og smakfull suksess på kjøkkenet. Sånn er det med data også: Flate data er bedre enn nøsta data – men hvorfor?

Vi dytter kode rett til main, som bygges rett ut i prod. Ingen feature branches. Ikke noe staging-miljø. Men hvordan funker det når vi skal lage omfattende funksjonalitet?

Noen datamengder kan ikke spises i én jafs, men må heller porsjoneres ut i passende mengder. Heldigvis er det lekende lett i Clojure.

Da vi nylig lagde egne sider for hver kommune på den nye smilefjes-siden, tok jeg meg selv i å humre fornøyd gjentatte ganger. Det var en fin dag i selskap med Datomic.

I Clojure kan du sette navnerom på nøkler – en tilsynelatende triviell detalj med store implikasjoner. La oss se litt på hvordan det hjelper oss med datamodellering.

Rich Hickey sa en gang at design fundamentalt handler om ta ting fra hverandre, slik at man kan sette dem sammen igjen. Dette gjelder i høyeste grad for Datomic, databasen som er kløyvet like i to.

Bedre sent enn aldri sa vi, og tok i bruk Tailwind CSS for første gang. Der fant vi noen gode idéer, noen dårlige idéer, og en overraskelse eller to.

Helt siden jeg tok i bruk React for over 10 år siden har min tilnærming til frontendutvikling blitt stadig mer datadrevet. På JavaZone viste jeg frem litt hva det har gitt meg, og hvorfor du også bør vurdere en lignende tilnærming.

En refleksjon om hvordan å starte på komplekse oppgaver.

Datomic er en aldeles nydelig database å jobbe med. Vi starter året med en ny serie med smakebiter av denne funksjonelle, funksjonelle databasen. Først ut er datamodellen som ligger i bunn – og eksplosjoner!

Unicode er overalt. Men noen steder er det fortsatt tryggest med det gode gamle ascii-tegnsettet, og i dette innlegget skal vi se på Unicode-normalisering som en vei dit.

Bli med på årets julemysterie, i en desperat jakt på kriminelt lange responstider.

Står pull requests i kontrast til kontinuerlig integrasjon? Er kontinuerlig integrasjon det samme som CI? Hva med CI/CD? Jeg forsøker å oppklare noen uklarheter fra mitt forrige innlegg om pull requests.

Pull requests har blitt en så vanlig arbeidsform at det for mange er synonymt med å bruke git. Men er det en bra ting? Må alle endringer komme via en pull request? Jeg er ikke så sikker.

Er du nysgjerrig på hva tittelen UX-designer betyr? Lurer du på hvordan en slik designer jobber? I så fall har du kommet til riktig bord. Vel bekomme!

Sist vi så på hvordan fulltekstsøk fungerer anså vi alle symbolene i indeksen som like viktige. Men sånn er det ikke alltid i praksis – eksempelvis er treff på hele ord bedre enn treff på bruddstykker av ord. Dette kan løses med vekting, som er dagens tema.

Det er mange ting jeg lurer på med dette bildet. Hvorfor var det en pute på kontoret når vi hadde fagdag? Hvorfor grep jeg tak i den? Er det putekrig jeg oppfordrer til, eller er det mørkere undertoner i dette tilsynelatende lystige bildet? Etter denne bloggposten er det heldigvis én mindre ting jeg lurer på: Hvordan lager man sånne responsive bilder igjen?

Tenk, hele Ibsens samlede verker er å finne i en boks med bokstavkjeks. Omtrent den tilnærmingen skal vi nå ta idet vi lager en liten søkemotor i JavaScript for å forstå hvordan fulltekstsøk funker.

Hva skal til for å jobbe effektivt i produktteam? Og hva har vi selv gjort i vårt nystartede team de første månedene? Og hva har dette egentlig med frokost å gjøre?

Som en oppfølging til mitt innlegg om bakoverkompatibilitet har jeg i dag noen praktiske tips til hvordan du kan designe HTTP API-er som brukerne dine får en god opplevelse med over tid.

Christian og jeg hadde en hyggelig samtale med Vijay og Ray i episode 92 av (defn podcast). Det ble mye prat om Clojure og Emacs, og litt om livet som vaskeekte statsansatte i Mattilsynet.

IT-bransjen elsker tilsynelatende å gjøre gamle ting om igjen. I vårt evige jag på det perfekte API-et kaster vi ut ting som fungerer fint bare for å servere nye ting som overflatisk ser annerledes ut, men i bunn og grunn gjør det samme. Det koster mer enn det smaker.

Du skal lete lenge etter noe enklere og mer snappy enn å servere statisk HTML og CSS til folk. Hørt om “serverless”? Niks, her er det servernada! Jeg skriver om en grovt undervurdert teknikk for å lage nettsider.